SkiSeil tur til Tessungdalen.

Fredag den 11. februar hadde fire NC-seilere Optimist og to foreldre pakket skisakene sine for å dra på seiltur på Hardangervidda øst. Seilerne var Sofie Karlsen, Mikael Martinsen, Per Frisenfeldt Horn og Jens Kristian Hole.  Sjåførene var Finn Horn og Nils Hole.

Vi reiset fra Mosseporten rett etter at skolen var ferdig og stoppet kun på Mac Donalds i Drammen for å kjøpe hamburgere og drikke som ble fortært i bilen mellom røde lys og filskifter. Turen gikk videre til Tessungdalen i Tinn kommune.

Arnfinn Lien fra SkiSeil AS kom opp til hytta for å ha litt teori med oss på fredagskvelden Vi gikk igjennom hvordan man skulle styre seilet, hvordan man skulle stoppe og hvordan man skulle pakke seilet etter bruk. 

Lørdag hadde vi avtalt å treffe Arnfinn igjen på Småroi på ca 1.300 meter over havet. På et sted som Nils sier at det alltid blåser.  Men da vi kom opp blåste det like mye som det pleier å blåse når det er NC i Asker eller på Steilene.  Vindmåleren gikk faktisk ikke rundt i det hele tatt.  Men som de gode seilere vi er fant vi på noe annet å gjøre.  Arnfinn hadde tatt med forskjellige typer skiseil og kiter.  Vi fikk demonstrert hvordan de virket.  Etter det fant vi en liten bakke der vi hadde hoppkonkurranse. Men så kom det et lite drag. 

Vi fikk opp Skiseilene og fikk dem til å fly som drager. Men det var ikke vind til å seile i.  Vi fikk også opp kitene og en Upski. Helt på slutten av dagen kom det såpass mye vind at vi faktisk ble drevet fremover på skiene.

Klokken 17.00 ga vi oss og dro ned på hytta igjen for å spise middag.  Det var seilerne som var kokker og Finn og Nils fikk servert taco. Etter maten feiret vi Per sin bursdag.  Randi hadde sendt med han to langpannekaker så her var det kaker nok.  Vi pratet og koste oss med kaker og godteri, før vi gikk i seng trøtte av å ha fått mye frisk fjelluft.

På søndagen var været helt annerledes.  Da blåste det over 10 m/s og det er litt i meste laget for nybegynnere. Men vi gikk på med krom hals.  Arnfinn tok oss med over Borgsjå for å komme i le av Borgsjånuten, men det blåste like mye der.  Men vi ga oss ikke.  Vi fikk frem Skiseil på 4, 6, og 8 m². Sofie, Per og Jens Kristian fikk 4 m² seil, såkalt stormseil, Mikael ville ha så stort seil som han bare kunne han.  Og hu og hei hvor det gikk.  Mikael fikk full fart med vinden over Borgsjå så han bare ble en liten prikk og Finn fikk en tur i hundre helt til han fikk en bråstopp i snøen, og lua hans for opp i himmelen som en ballong og ble borte.  Mikael kom gående tilbake med seilet i armene. Det er ikke lett å krysse tilbake uten trening i sterk vind. 

Sofie, Per og Jens Kristian klarte seg forholdsvis bra med stormseilene og Jens Kristian fikk til å ”krysse” på tvers av vinden.

Men det var lett å få innslag i forkant av seilet og da kunne hele seile vrenge seg samtidig som det snurret rundt.  Og det gikk med en del tid til å rette opp ”floker”.

 Arnfinn måtte dra kl 12.30 og han tok fram et 12 m² Beringerseil.  Da han fikk opp det seilet forsvant han som dugg for solen i en slør over Borgsjå tilbake til Småroi.  Vi holdt på noen timer til og til slutt var det kun to seil igjen som ikke hadde tvinnet seg så mye at vi hadde gitt dem opp og måtte overlate dem til Arnfinn som ”hjemmearbeid”.

 Vi dro hjem fra fjellet med mange fine minner og nye erfaringer.  Vi takker Strandnellikene for støtten til instruktør.

 Det hører også med til historien at Finn har fått igjen lua si.  Arnfinn Lien som også er en av de som har ansvaret for å kjøre opp løypene i dette området, fant lua midt på vidda en dag han var ute og kjørte løypemaskinen.  Han sa også at det vi ikke klarte å rette opp av floker på seilene ute i –10 grader og 10 m/s, gikk greit når man kom inn i varmen.

 Dersom det er noen som ønsker mer informasjon om SkiSeil kan man besøke www.SkiSeil.no  

  Nils Hole

Klassekontakt NC Optimist

Per Frisenfeldt Horn fingerhekler linene for å pakke seilet.

Arnfinn, Finn, lua og seilet.

Jens Kristian Hole i fin driv over Borgsjå