|
Her er litt om vær og vind i fjellet
|
| Fjell- og dalvind. Når terreng som skråner, varmes opp i løpet av formiddagen, blir det horisontale temperaturforskjeller i atmosfæren. Luften blir varmere nær bakken enn i samme høyde i den fri atmosfæren. Dette fører til sirkulasjon i luftrommet over. Den varmere luften langs bakken vil ha en tendens til å strømme oppover mot høyere terreng. Dermed blåser vinden oppover dalene og innover fjellet. Dette kalles dalvind. Om natten vil avkjølingen føre til at luften langs dalsidene blir kaldere enn i den fri atmosfæren. Luftlaget langs bakken vil på grunn av sin større tyngde sige nedover mot lavere terreng. Den kalde luften vil strømme på lignende måte som vann. Den samles langs bekkefar, elver og myrdrag og setter seg i bevegelse nedover dalen mot flatlandet eller sjøen. Dette er fjellvind eller ofte kalt sno. Typiske eksempler på fjellvind kan en oppleve i fjellet ved påsketider. Sent på ettermiddagen avkjøles snøoverflaten raskt, og den kalde luften glir nedover fjellsiden. På skyggesiden av fjellet blir det fjellvind, mens det på toppene og på solsiden kan være så å si vindstille. Så lenge fjell- og dalvindene opptrer regelmessig og til "riktige" tider, kan man regne med at godværet fortsetter. Enhver forstyrrelse i den daglige rytme kan oppfattes som et kommende væromslag. Vær oppmerksom på sterkere vind på topper og i skar. Tenker vi oss vinden i et vertikalt og horisontalt snitt, vil vi se at luften presses sammen over fjellkammer og i skar. Vinden kan av den grunn bli meget sterkere på toppene og i daler/skar. Vær OBS !!! Mot uvær kan strømmen av kaldluft nedover fjellsider og daler få et voldsommere forløp. I stille perioder om vinteren kan det dannes store "kaldluftsjøer" på fjellviddene. Når så et lavtrykk nærmer seg settes den kalde luften i bevegelse og styrter som en foss utover fjellskråningene. Dette er ganske vanlig i norske fjell. Det er naturlig at vind- og skyforhold ofte kan bli temmelig innviklet i en fjellverden med topper,daler,sidedaler,skar og høydedrag. Derfor er det alltid nyttig å lytte til lokale kjentfolk vedrørende de lokale vindforhold. Der de sier at det "alltid" blåser gjør det som oftest også det !!! bare se her
|
| Beaufort | Hastighet i knop 10m over bakken | Hastighet i meter/sek 10m over bakken | Benevning | Virkning |
| 0 | Mindre enn 1 | 0,0-0,2 | Stille | Røyk stiger rett opp |
| 1 | 1-3 | 0,3-1,5 | Flau vind | En kan se vindretning av røykens drift |
| 2 | 4-6 | 1,6-3,3 | Svak vind | En kan føle vinden, og vinden kan løfte vimpler |
| 3 | 7-10 | 3,4-5,4 | Lett bris | Vinden strekker lette vimpler og flagg |
| 4 | 11-16 | 5,5-7,9 | Laber bris | Vinden røre på kvister og smågrener, samt strekker større flagg og vimpler |
| 5 | 17-21 | 8,0-10,7 | Frisk bris | Små løvtrær begynner å svaie |
| 6 | 22-27 | 10,8-13,8 | Liten kuling | Store grener og mindre stammer rører seg.Det hviner i telefonledninger. Man merker motstand når man går |
| 7 | 28-33 | 13,9-17,1 | Stiv kuling | Hele trær rører seg. det er tungvint å gå mot vinden |
| 8 | 34-40 | 17,2-20,7 | Sterk kuling | Vinden brekker kvister av trær. Det er tungt å gå mot vinden |
| 9 | 41-47 | 20,8-24,4 | Liten storm | Større trær svaier og hiver. Takstein kan blåse ned av hus.(ikke så lett å se på vidda) |
| 10 | 48-55 | 24,5-28,4 | Full storm | Sjelden inne i landet. Trær rykkes opp med rot.Stor skade på hus. |
| 11 | 56-62 | 28,5-32,6 | Sterk storm | Forekommer sjelden og følges av store ødeleggelser |
| 12 | over 62 | over 32,6 | Orkan | Forekommer meget sjelden. Uvanlig store ødeleggelser |
| Med vind i fjellet blir temperaturen en
helt annen (effektiv temperatur) enn gradestokken viser. Kle deg etter tre-lags prinsippet og vær nøye med å dekke til hals,ører,kinn etc når vinden øker. Her er tabellen for effektiv temperatur (alle tall i grader Celsius). |
|